Likestillings- og diskrimineringsloven

Se hele Likestillings- og diskrimineringsloven.


Noen utvalgte sitater fra loven og noen korte kommentarer:

Loven bruker uttrykket "seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk" i åtte paragrafer:
§ 1  *  § 6  *  § 9  *  § 25  *  § 26  *  § 26a  *  § 30  *  § 42.

Fram til for få år siden stod det bare "homofil orientering" i disse paragrafene. Det gjør det fortsatt i Straffeloven § 185, men den er under revisjon. Trolig blir de tre begrepene "seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk" snart innført også i Straffeloven. Se mer om dette i egen artikkel på dette nettstedet.

§ 1. FORMÅL
"Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person."
(Vår uthevning.)

§ 2. SAKLIG VIRKEOMRÅDE
"Loven gjelder på alle samfunnsområder"
- det vil si at den også gjelder i familien.

§ 6. FORBUD MOT Å DISKRIMINERE
"Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling …"

§7 og §8 definerer hva direkte og indirekte forskjellsbehandling er.

§ 13. FORBUD MOT Å TRAKASSERE
Definisjon av begrepet trakassering: "Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende."

NB: Legg merke til at det ikke er nødvendig at en person har som formål å være "krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende" for å være skyldig i trakassering, men kun at det som gjøres, unnlates eller sies har denne virkningen hos den som føler seg krenket e.l.

§ 37. BEVISBYRDE
"Diskriminering skal anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har skjedd."

NB: Denne paragrafen sier at det ved anklage om diskriminering er omvendt bevisbyrde. Dette betyr at en person som blir anklaget for å ha diskriminert noen, anses som skyldig inntil vedkommende har bevist at det ikke stemmer. - Ved de aller fleste andre lover gjelder det motsatte prinsipp: Man er uskyldig til det motsatte er bevist.